Linje 5

Linje 5 tar meg til Vestlie hvor jeg jobber, Vestlie er endestasjonen på Linje 5 østover.

Jeg sitter i en halv time og ser ut vinduet, ser folk komme på, gå av, ser snikernes nerøse blikk, overarbeidede mennesker som sovner, de gamle damene og de somaliske kvinnene.
Jeg brukte å få et kick av å snike på t-banen og gjorde det derfor hver eneste gang jeg var på besøk i Oslo, men etter at jeg kom meg unna en kontroll ved å spille, og forsåhvidt, å være en forvirret finnmarking, og faktisk flyttet hit har jeg gått over til å kjøpe billett.

Linje 5 østover er delt opp slik at ca 25% av turen foregår under bakken mens resten er over hvor min mobilradio makter å ta inn signaler, og hvor utsikten til drabant byene jeg har latt meg fasinere av gjennom Ingvar Asbjørnsens, Dag Solstads, og sist Christoffer Nilsens beskrivelser av dem er utsøkt.

Jeg sitter og tenker på dette når jeg egentlig burde tenke på Job, ja riktig, med enkel b og stor J. Denne fromme mannen Gud holder så kjær at Satan bare må prøve han.
Og når jeg klarer å legge alt vekk og faktisk jobber med oppgaven som skal omhandle Jobs Boks drøfting av det ondes problem, ser jeg heller for meg hvilken genial tegneserie, graphic novel, jeg og Herr K kunne få til å lage av denne høyt aktede boka fra Det Gamle Testamentet;
Gud sier i kapittel 39 vers 3

"Hvem sørger for føde til ravnen
når dens unger skriker til Gud
og flakser omkring uten mat?"

og det eneste jeg klarer å tenke på er hvordan Herr K ville løst dette med sin elegante strek.

Vel, oppgaven dukker opp her når den er ferdig,
og tegneserien dukker nok også opp her hvis Herr K vil.

deres,

W