mens jeg er på roskilde kan jo dere andre kose dere med et resymé jeg fikk i oppdrag av jobben å skrive om autisme og diett, da jeg kom på å legge ut resymèet her sendte jeg det først til K.L. Reichelt som godkjente det faglige innholdet, og da kan dere tenke dere jeg ble stolt.
Diett forsøk på autister et resymé
av Herr Wollmann
Menneskekroppen og fordøyelsessystemet er meget fascinerende fint Fungerende
maskiner.
Proteiner er avgjørende for struktur og funksjon hos alle levende celler og virus. Det er proteiner i det meste vi spiser. Proteinene i maten blir spaltet til peptider, det første trinnet av denne prosessen skjer i magen der magesyrer denaturererer dem, det vil si at H+ ionene
setter seg fast i proteinet og løsner proteinets struktur, så kommer det til enzymer som bryter dem ned til peptider før de går i tarmen der de blir til aminosyresekvenser, i tynntarmen blir aminosyrer tatt opp i kroppen og i leveren blir nye proteiner dannet.
På begynnelsen åttitallet dukket det opp flere og flere registreringer av for høyt peptidnivå i urinen til autister, og følgende spørsmål meldte seg (1) er det en sammenheng mellom disse peptid funnene og ikke minst (2) hva kommer dette av,og (3) er det en sammenheng mellom disse peptidnivåene og diagnosespesifikke trekk hos autister?
I disse standardiserte urinprøvene fant man fort at sammenhengen var (1) et alt for høyt peptidnivå, og (2)at disse peptidene stammet fra u- eller delvis nedbrutte gluten, gliadin og kasein proteiner. Det kan i den sammenhengen se ut som om at autister mangler et eller flere enzymer for å bryte ned disse spesifikke proteinene eller generelt ikke evner å bryte de ordentlig ned av andre grunner og at i stedet for å bryte ned proteiner til aminosyrer, blir proteinene omdannet til morfinlignende stoffer. Disse stoffene som kalles opioder og videre har en opiodisk effekt (3) som slapphet, likegyldighet, kvalme og forstoppelse blant mange andre kan se ut til å kunne forklare en del av hovedsymptomene ved autisme.
Autisme og forskning.
Autisme er en samlebetegnelse for flere beslektede typer psykisk utviklingshemming. Vanlige symptomer på autisme er dårlige sosiale og kommunikative evner, ofte kombinert med monoman atferd og snevre interesser. Evnen eller interessen til læring hos autister er dog noe av det mest særegne ved dem; de viser tilsynelatende liten interesse eller virker som om de ikke vet hvordan de skal lære, og mangler generelt normal nysgjerrighet.(Gillberg,1992) Videre har autister en tendens til å bygge sin verden rundt rutiner og faste mønstre.
Funnet av disse peptidnivåene og senere av hvilke proteiner disse opioidene stammet fra ledet forskere til å foreslå utprøving av glutenfri og kasein fri diett(Gluten er en blanding av de to proteinene gliadin og glutenin og blir funnet brutt med til opioden exophin mens kasein er et melkeprotein som blir funnet nedbrutt til casomorphin i peptidene funnet i urinen til autister).
Det har gjennom årene blitt utført et par slike forskningsprosjekter med autister i Norge. Jeg vil her ta for meg noen av resultatene, metodene, og dessuten kritikken (som seg hør og bør), av disse.
Case prosjekt med 7årgammel jente.
I artikkelen "Dietary intervensjon for a seven year old girl With autistic behaviour" (diett forsøk for syv år gammel jente med autisme) fra 1999 skriver A.M. KNIVSBERG, K.L REICHELT, og M. NØDLAND om en syv år gamle jente som i tillegg til de karakteristiske diagnosespesifikke trekkene som tilbaketrukkethet, lav språklig utvikling, og atferd beskrevet som "bisarr" i de engelskspråklige artiklene, også har fått bekreftet for høye peptid nivåer i urinen. Det ble bestemt at hun skulle prøve denne gluten og kasein frie dietten i to år som et ledd i et case studie (forskningsprosjekt med bare en deltaker).
Metodene som ble brukt var kontinuerlig måling at peptidnivået, testing med standard skjemaer for diagnostisering av barn med unormal atferd, og intervjuer med lærere og foreldre.
I løpet av de to årene med denne dietten normaliserte peptidnivået i urinen seg,
Testene og intervjuene som ble gjort viste også en merkbar om ikke fantastisk endring i jentas ferdigheter og utvikling. På Tafjords ferdighets test (Tafjord observation Scheme( 30 tasks and max 90 points in each aera)) fikk hun følgende resultater før og etter diett start;
| Ferdigheter Sosialisering Konstruksjon/Kreativitet Språk Følsomhet / motoriskeferdigheter | Før diett 62 52 72 68 | 1 år på diett 89 80 80 81 |
Konkret betyr dette at jenta som før var nærmest umulig å få kontakt med, som sjeldent viste følelser, motsatte seg all læring og ofte slikket på fingrene sine i timevis og som hadde dårlig språkevner , nå lærte seg å snakke og lese, deltok i undervisningen, stilte spørsmål, tegner og lager egne historier. Etablerte vennskap, knyttet bånd, og lekte på en normal måte, mens bisarr atferd som vifting med armene o.l. opphørte, også angst nivået ble lavere, og hennes mange fobier og redsler forsvant.
En svakhet med case studier er naturligvis at det nettopp er bare en person som er utgangspunkt for resultatene og man kan trekke overføringsverdien til en større gruppe i tvil, samtidig brukes nettopp case studier når det er snakk om studier på sjeldne fenomener, eller når det er dyrt og komplekst å foreta studiet på større grupper (studier med større grupper kommer jeg tilbake til).
Forutinntatthet er også et problem med slike diett studier, og generelt all forskning, da lærere foreldre og forskere får ekstra energi, og tro på prosjektet, det satses litt ekstra stilles høyere krav og det er vanskelig å være objektiv, spesielt hvis man har klokkertro på effekten, osv.
Spørsmålet blir jo naturligvis hvorvidt denne endringen hadde kommet naturlig med tida, og mulig placeboeffekt. Noe som neppe kan forklares med placebo er normaliseringen av peptidnivået hos jenta, placeboeffekt har ei en tendens til å vedvare så lenge som dette studiet foregikk.
Resultatene fra dette studiet styrker hypotesen om at disse unedbrutte proteinene kan være med på å forklare diagnosespesifikke trekk hos autister. Og i allefall at dietten har effekt.
Forskning på større gruppe over fire år uten kontrollgruppe.
I artikkelen "Autistic syndromes and diet: a follow up study" fra 1995 presenterer A.M. KNIVSBERG, K.L. REICHELT, M. NØDLAND OG T. HØIEN et diettstudie med syv jenter og åtte gutter. Felles for alle er at de har diagnosen autisme og at de har fått konstatert for høye peptidnivåer i urinen. I dette forsøket blir deltagerne fulgt over en fire års periode, utover det er det mye av de samme testene og metodene som brukes også i dette studiet.
Jeg vil her fremheve et av testresultatene fra dette studiet hvor det dansk utviklede standardskjemaet "Diagnose af psykotisk adfærd hos børn" (DIPAB)(Haracopos & Kelstrup). Også her med målinger før og etter diett start;
| DIPAB ferdigheter Sosialt isolerte barn med bisarr atferd Barn med bisarre trekk Sosialt isolerte barn Kommuniserende barn Total | Før diet 9 4 1 0 14 | 1 år på diet 0 5 0 9 14* |
Disse deltagerne, jenter mellom 10 til 14år og guttene fra 6 til 22år gjorde alle store framskritt hva sosiale og språklige ferdigheter angår, samt hadde nedgang i angstnivå, og bisarre tendenser.
I løpet av deres første år på denne dietten ble de alle mer snakkesalig, (eng. communicative) , og ingen av deltagerne kunne lengre karakteriseres som sosialt isolerte med bisarr atferd.
Det kritiske spørsmålet her blir naturligvis hvorvidt dette ville ha skjedd som en normal utvikling uten diett. Utvikling er som kjent en viktig del av alderen mange av disse barna var i, og i og med at alle deltagerne var tilknyttet treningsprogram av ulike slag er dette ikke til å se bort fra. Endringer i diagnose bildet til autister til det bedre og til det verre og med opphør av diagnosespesifikke trekk er også blitt rapportert. En forverring av symptomer hos autister er dog ikke uvanlig i pubertets åra. Det er heller ikke noe uvanlig med brå forbedringer av symptomer. Sosiale ferdigheter er det dog ikke uvanlig at kommer med alderen, men språklige og intellektuelle forbedringer er ikke blant disse.
(*en av deltagerne falt av dietten)
Forsøk med større gruppe med kontrollgruppe.
I "A randomised controlled study of dietary intervention in autistic syndromes" fra 2002 beskriver A.M. KNIVSBERG, K.L. REICHELT, M. NØDLAND OG T. HØIEN hva som har vært kritikernes etterlysning; et forsøk med kontrollgruppe, altså et eksperiment hvor forskere tester deltagere med de samme testene som har blitt brukt i de andre eksperimentene, men uten å vite hvilke barn som er på diett eller ikke. De ti deltagerne i hver gruppe ble også denne gangen testet før og etter ett år på, eller uten av diett.
Under har jeg tatt med resultatene fra diettgruppen og kontrollgruppen hva autistiske trekk (autistic traids) og ikkeverbalt kognitivt nivå angår.
Blant trekkene som ble listet er; spesielle språkfeil, merkelige fobier, avhengighet av foreldre, uvanlige emosjonelle utrykk, uvanlig omgang med leker osv. De nonverbale kognitive ferdighetene ble målt med en test som egentlig benyttes på døve barn, og består av treklosser som skal settes sammen til bilder, settes inn i mønstre osv.
Deltager i diett gruppen A C E G | Antall trekk før diett 15 16 10 12 | Antall trekk; 1år på diett 5 9 6 3 | Ikke verbkog nivå før diett 111 56 53 116 | Ikke verbkog nivå; 1 år på diett 123 56 62 118 |
Deltager i kontrollgruppen gruppen K M O Q | Antall trekk før studiet 15 15 13 6 | Antall trekk; 1år i studier 10 12 6 7 | Ikke verbkog nivå før studiet 88 44 60 127 | Ikke verbkog nivå; 1år i studiet 63 44 66 92 |
Framgangen
Tilbaketrukkethet, og reservering er er en av de mest karakteristiske trekkene hos autister, her fant man framgang i begge gruppene, men de største og mest omfattende i diettgruppen; evnen til godta endringer i hverdagen, og situasjoner, og reduksjon av rutine avhengighet var resultater man så mest framgang i diettgruppen.
Også på feltet sosialisering med jevnaldrene, motagelighet for læring, og opphengthet i enkelt ting ,som stor glede ved å skylle ned på toalettet, hadde diett gruppen den største framgangen.
I og med at dette er det eneste kjente studiet med en kontrollgruppe, er resultatene interessante og nyttige, men begrensede inntil mer forskning blir gjort på feltet.
Diagnosespesifikke trekk
I artikkelen "Can the Pathophysiology of autism be explained by the nature of the discovered urine peptides?" lister K.L REICHELT og A.-M. KNIVSBERG opp en rekke symptomer som de prøver å forklare med effekten av de etter hvert mye omtalte peptidene.
Her nevnes det blant annet at i 1978 ble det vist at opioider som casomorphin, gliadinophin og glutemorphiner hindrer sosial tilknyttning (eng. bonding), og kan derfor være med på å forklare dette symptomet. Videre er det gjort studier hvor man injiserer casomorphin i rotter. Resultatet ble en rotte med svært merkelig atferd; skjelving, og tilbaketrukkethet, og aggressiv atferd mot andre rotter.
Det gjenstår mye forskning på dette området.
Hode og mage, Kropp og skjel.
Det kan virke som om autisme ikke bare sitter i hodet, men også har mye med mage og tarm å gjøre.
Dette er for øvrig noe det ar blitt mer fokus på i andre sykdomsbilder som foreks. depresjon; hvor man har eksempler på pasienter som har utviklet symptomer på depresjon pga. mangel på enkelte vitaminer og andre næringsstoffer.
Videre forskes det i disse dager mye på kasein og glutens rolle i atferdsproblemrelaterte diagnoser som AD/HD (attention deficit hyperactive disorder).
Det eneste "behandlingstilbudet" som finnes for autister i dag er "trening" det finnes ingen medisiner og heller ingen kur for autisme. En diett som de som er beskrevet i forsøkene over er ikke ment som noe alternativ til treningen og aktivitetene autister er med på, men mer som et supplement, dette, som vi har sett, for å få mer ut av treningen, men mulig også for å høyne livskvaliteten til autister.
Kilder.
Can the pathophysiology of autism be explained by the nature of the discovered peptides? (K.L. REICHELT og A.-M. KNIVSBERG, 2002)
Dietary intervensjon for a seven year old girl With autistic behaviour (A.M. KNIVSBERG, K.L REICHELT, og M. NØDLAND, 1999)
Autistic syndromes and diet: a follow up study (A.M. KNIVSBERG, K.L. REICHELT, M. NØDLAND OG T. HØIEN, 1995)
A randomised controlled study of ditary intervention in autistic syndromes (A.M. KNIVSBERG, K.L. REICHELT, M. NØDLAND OG T. HØIEN, 2002)
