Saturday, May 28, 2005

Bokettersynet

Hvor mange bøker eier du?
Vel, her velger jeg som min oppdagsgiver Room 217, og i tiltaksløshetens ånd; å måle framfor å telle,
noe som fører meg fram til det magiske tallet 665 cm.
Tilfeldig? Neppe
Hvilken bok var den siste du kjøpte?
På vår lokale "anarki café"; "Kafékafaan" plukket jeg opp en flott utgave av Tarjei Vesaas "Fuglane" i "Laterne serien" for ett par dager siden.
Hvilken bok var den siste du leste?
Også jeg sliter med "lese flere bøker samtidig" problematikken.
Men den siste boka jeg fullførte var nok igjen Vesaas, da hans "Is-slottet". Og i lag med "Fuglane" er det hva jeg kjenner til av denne forfatteren, som jeg setter veldig pris på.
Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Den eneste boka jeg kommer på å ha lest mer enn to ganger (ikke tre) er Bram Stokers "Dracula". Den sto lenge i bokhylla hjemme hos foreldrene mine, til en dag da jeg trakk den ut og begav meg inn i litteraturens vidundelige verden, hvis verden jeg bare tidvis retunerer fra.

(1)"Swanns kjærlighet" av Marcel Proust er den av de fire bøkene jeg har lest i "På spor av den tapte tid"som har festet seg mest. Den er nummer to i dette, i norsk oversettelse, tolv binds verket, og jeg vil nok si at den godt kan leses uavhengig av de andre.

Hans-Ulrich Treichels (2)"Den bortkomne" er en av de flotteste tyske bøkene jeg har lest. Det står på en måte mellom den og hans "Tristanakkord". Begge meget gode skildringer av henholdsvis tysk etterkrigstid og tysk dekadense.

Universet Hamsun skaper i sin (3)"Markens grøde" opplevde jeg som skremmende
fengslende. Dette er verdenslitteratur, men så fikk han da også nobelsprisen for denne og ikke "Sult".

(4) "Morgon og kveld" var den første av Jon fosses bøker jeg leste, og står for meg som en av de beste. Den er som alle Fosses bøker rytmisk og repeterende til det uutholdelige for mange, og til det fasinerende for oss andre.

Sist må jeg få med Solstad, liker egentlig alt jeg har lest av han, og det er stort sett det meste, vil nok trekke (5) "Proffesor Andersens natt" fram som en av de beste.

Ja, det var meg, hvem har ikke listet og målt sine bøker?

Friday, May 13, 2005

Litt om klassisk musikk.

Her i mitt Farmacia (italiensk for apotek) vil jeg nå og da si noe om hvorfor enn bør ta et dykk i det vi på fint heter kaller vestlig kunst musikk, og på P2sk klassisk musikk.
Min kjennskap til temaet er på lekplan, og tilnærmet gjennom mange år med en over gjennomsnittlig interresse.


Romantikken.

I Historie
II Symfoniene
III Kammermusikken
IV Klaver musikken
V Anekdotisk tilnærming
VI Utfordring

I.Historie
Året er 1810. Robert Schumann blir født i Tyskland, og Fredrik Chopin blir født i Polen, året før ble Felix Mendelssohn født, og året etter blir Franz Liszt født. Franz Schubert har 18år igjen og Ludvik Van Beethoven har 17.
Ilag med Johannes Brahms som blir født i 1833, er blir de nevnte komponistene de som representere romantikken i musikk historien. Disse komponistene dør alle før århundre rundes.
De skriver stort sett i alle former; opera, sanger, orkesterverker osv. Her vil jeg ta for meg symfoniene, kammermusikken, og klavermusikken.

II. Symfoniene
Alle de jeg har nevnt skrev symfonier foruten Chopin, men uten videre kjennskap til symfonier og orkester verk, er det bare en som er interessant, Beethoven. Det er ikke med det sagt at de andres symfonier ikke er interessante, men om man ikke kjenner formatet er Beethovens som de som gjelder.
Dette bla. fordi hans symfonier er det alle etter han streber etter, de er modellene Schumann, og Liszt ser etter, partiturene de kopierer.
Blandt beehovens 9 symfonier vil jeg be dere lesere om å høre den 5., 7. og den 9.

III. Kammermusikk
Når jeg snakker om kammer musikk snakker jeg og de fleste andre om musikk framført av en liten gruppe musikere, foreks. strykekvartett, piano kvintett (1 piano + strykekvartett), piano og horn, osv.
Når det er snakk om kammermusikk, og de komponistene jeg har nevn, er alle mer eller mindre representert i reportoare fra denne tiden, men jeg yter naturligvis ingen rettferdighet og omtaler bare de jeg liker; Brahms og Schumann.
Schumann har skrevet en del for piano og solo instrument bla. klarinett, horn, fiolin, bratsj, og cello.
Blandt disse vil jeg spesielt nevne Fantasiestücke Opus 73, og Märchenbilder Opus 113.
Brahms derimot har skrevet de virkelig flotte piano kvartettene og kvintettene;
Piano kvartett i G-moll opus 25, og Piano kvintett i f-moll opus 36. Disse er å regne som symfonier(altså store stykker i fire satser), bare for en mindre besettning.

IV. Klaver musikk
Felles for alle komponister også de jeg har trukket fram var at de var pianister.
Beethoven og Mendelssohn var multi instrumentalister, mensde andre hadde pianoet som sitt hoved instrument, noe deres verker bærere sterkt preg av;
Brahms første verk (opus 1), er en Piano sonate, Schumanns 23 første verk er Solo piano komposisjoner, trur 70% av Chopins totale produksjon er Piano musikk , og Liszt var og er vel fortsatt mest kjent for sine ferdigheter ved pianoet. Han transkriberte bla. alle symfoniene til Beethoven for solo piano, samt mange av Schubert og Schumanns sanger.

Musikken;
Også her ser jeg bort ifra nutidens krav om rettferdighet, og sier;
Liszts Ungarske rapsodier, fortrinnsvis Nr.2 og 6, samt Mefistovalsene.
Chopins Ballader da helst 1 og 3, og valsene
Schumanns Papillon opus 2, og Carneval opus 9.
Shuberts Pianosonate i B dur Nr 10.

V. Anekdotisk tilnærming
Det finnes mange grunner til å høre på klassisk musikk, "Anekdotisk tilnærming" kaller jeg den når man fatter interesse pga. anekdoter om verket, komponisten osv. Om komponistene som er nevnt her er det nok av myter og anekdoter å trekke fram, samtidig vil jeg også si at jeg ikke mener at det fins noen tilnærminger, alibier og grunner som er noe bedre enn andre, så om man fatter interesse for Beethovens musikk fordi han var døv, eller fordi man leser dette, eller har sett filmen, er det likegyldig for meg, Deutsche Grammophon, og sikkert komponisten selv også.

Så Beethoven ble altså sakte men sikkert døv. Niende symfonien hans ble skrevet da han var så godt som helt døy, andre verker han skrev etter at han ble døv er bla. de siste strykekvartettene.
Beethoven var vist ikke noe motebevist herre heller, og ble mer enn en gang arrestert med hjemmel i løsgjenger loven, fordi han så så lurvete ut.
Chopin var så redd for å bli begravd levende at han forlangte i testamentet sitt å bli obdusert og hjerte hans ble sendt til hjemlandet Polen, mens han ble begravd på Pere Lachaise i Paris, hvor mange gode menn og kvinner her blitt begravd opp igjennom årene.
Schumann ble tidlig manisk-depressiv, noe som forfulgte han hele livet. I tillegg hadde han syfilis, og en kombinasjon av disse to gjorde at han ble innlagt på det man da kalte sinnssykehus, etter et selvmordsforsøk. Her tilbrakte han sine siste 3 årene av sit liv og døde bare 46 år gammel. Det spekuleres i om at hans kone pianisten Clara Schumann da var så lei av sin maniske ektemann at hun lot være å få han utskrevet, og lot han dø på sykehuset, hvor hun på de 3 årene besøkte han to ganger.
Schubert ble ikke mer enn 25 år, og i lyset av hans store produksjon har vi her med en ekstrem produktiv mann å gjøre. 25 er ingen alder, og det var det ikke da heller, også han døde av syfilis, som så mange andre på den tida.
Han sendte sitt opus 1; sangen Erlkönig et av romantikkens viktigste, til tekstforfatteren selv; Goethe, men han var vist ikke så opptatt av musikk og brydde iseg ikke med den unge komponisten.
Liszt da? Jo, han var kjent som det 19.århundres største pianist, han var venn med Grieg, og fikk som den første lov til å se og kommentere Griegs da nye pianokonsert i a-moll, og det gjorde han ved å ta notene han aldri hadde sett, og spille igjennom hele, mens han sang orkester stemmen og samtalet med Grieg selv.
Grieg kommenterte senere i sin dagbok at han syntes Liszt spilte noen av delene litt vel fort.
Videre røk ofte strengene på pianoene til Liszt, og damer besvimte på konsertene, noe han muligens hadde betalt dem for å gjøre. Stykkene han skrev var og er så vanskelige å spille at han oppfordret sine pianist kollegaer til ikke å spille dem etter som det bare ville sette dem selv i et dårlig lys.

VI. Utfordring
Nå håper jeg du har blitt opplyst men mest av alt håper jeg at du har blitt litt nysgjerrig.
Så utfordringen må vel være at du besøker ditt lokale bibliotek og låner noe av musikken jeg har nevnt i posten.
Jeg anbefaler gjerne innspillinger.

Og Mendelssohn?

Noen som skal i bryllup i sommer?

Sunday, May 08, 2005

Finner i sofaen

PÅ fredag hadde jeg selebert besøk;
det hele begynte med at jeg sto og ventet på at konserten med mitt favoritt band de siste årene; 22 Pistepirkko skulle starte.

Stedet er Hulen i Bergen og jeg er sånn passe nedstemt etter som at alle mine såkalte "venner" har latt være å bli med, men det er ikke første gang jeg er på kulturarangemet alene.
Da er det fra intet at en tynn mann med briller som jeg mener å dra kjensel på som bassisten i kveldens hovedatraksjon dukker opp. Og før jeg vet ord av det sitter vi og snakker om den finske musikk scenen (et tema jeg faktisk vet ett og annet om, og naturligvis vil komme tilbake til her ved en senere annledning), han spretter plutselig opp og sier han må gå, med full rette, det jeg jo tross alt kveldens hovedatraksjon jeg sitter og opptar her. Men han foreslår at vi møtes etter konserten før han forsvinner backstage.

Siden går de på scenen og gjør hva jeg mener er den beste konserten av de fire jeg har sett med dem, og en av de beste konsertene jeg noen sinne har vært på.

Etter konserten møter jeg Asko igjen og han foreslår at vi skal møtes neste dag etter som de har "a day of" som han selv sier med finsk aksent, og han får mitt telefon nummer.

Neste dag våkner jeg av lyden av "en ny melding mottatt", det er Asko (det hele var altså ikke en drøm) PK vokalisten lurer på om jeg vet av noen "selfservice clotheswashing joints", noe jeg ikke kan huske å ha sett her i Bergen, men jeg spøker og sier at de kan vaske klær her, noe de sier høres ut som en god idé, og før jeg forstår hva som har skjedd har jeg sofaen full av Finner.
Som takk for låne spanderer de lunsj.

Om 22 pistepirkkos musikk kan man si at den holder høy kvalitet, den har basis i Bluse og Rock, uten at de på noen måte er redde for å la seg inspirere av andre uttrykk.
De har holdt på i 23år og gitt ut 8 album 2 remix plater, og en dobbel Best of.

For de som IKKE har hørt dem før anbefales "Rumble City Lala Land" fra 94, og "Eleven" fra 98.
samt den samme som jeg vil anbefale til de som HAR hørt dem før; den nyeste plata som kom ut nå i mai, med tittelen "Drops & Kicks"

Man blir alltid glad og ikke minst overrasket når man hører plater med 22 Pistepirkko, som forøvrig betyr: marihøne med 22 prikker.
De lager søt Pop og røff Rock som man først og fremst blir varm av og glad i, og man lurer på hvorfor man ikke har hørt dette før.
Bandets produksjon er en sann skjult skatte kiste innen skandinavisk Indie, Rock og Pop man ikke trenger å grave lenge eller mye for å finne.

Thursday, May 05, 2005

Programerklæring

Programerlæring for Farmacia.

Med denne, min første blogg ønsker jeg å skrive om ting som opptar meg, og da er jeg stygt redd for at det blir mye Musikk, Film, Litteratur, samt andre Kunstuttrykk.

Dette vil jeg vinkle dit hen at jeg delvis skriver om disse i en smertelindrende kontekst slik som beskrevet i www.imperfektum.net beskrivelsen av bloggen min.
Men også i for av affekt pregede utbrudd, artikkler ol.

Hjertelig Velkommen til Farmacia.