Saturday, September 24, 2016

Da min tipp-tippoldefar debuterte som romanfigur. Og sannelig også min gamle formingslærer!

Man kan si mye om Neiden. Jeg bruker som oftes å referere til stedet som Norges best befolkede venstresving,  andre bare 9930.

At denne godt befolkede svingen skulle danne utgangspunkt for to av mine største leseropplevelser i 2016, nei, det hadde ikke jeg sett for meg. Men det har den, Neiden altså.

Først ut er Ingeborg Arvolas "Neiden 1970".
Boka interesserte  meg med sin genistrek av en tittel og videre da den ble presentert som kvensk litteratur, eller om ikke annet litteratur om oppvekst i en kvensk bygd.

Arvola skriver om en oppvekst som tilbringes delvis hos far i Sør-Varanger og delvis hos mor i Tromsø. Den etterhvert tungt alkoholiserte faren angriper hverdagen med en galskap som fascinerer meg. Alle som har hatt noe med barn å gjøre vet at barn er tilpassingsdyktige og utrolig lojal mot sine nærmeste. Så da kan natt og dag være vage begreper, middagstid være middagstid og renhold og systematikk seile i sin egen sjø, for hva betyr det når en liten jente får være der hun aller helst vil være; med sin far.

Det er flere ting jeg kjenner igjen i denne boka, for det første galskapen eller grenseløsheten, og det andre er pappaen i boka som jeg tidlig mistenkte og etterhvert fikk bekreftet var min gamle formingslærer på barneskolen.

Men galskapen er den jeg vil trekke frem.
Hvem har vel ikke tatt med seg sin sønn eller datter på en upassende kino, servert is til middag eller satt 3åringen på et akebrett og sendt den utfor det som viser seg å være en altfor bratt bakke. Jeg har tatt med meg datteren min på konserter hvor hun var det eneste barnet, vært ute midt på natta for å se hvordan skogen ser ut i mørket. Jeg har vekt henne for å se et pinnsvin som hadde forvillet seg inn i hagen, og for å se måneformørkelser. Jeg tror at alle fedre og sikkert mødre kjenner på denne galskapen av og til, og det er denne "galskapen" og beskrivelsen av den og balansen jeg liker aller best med boka.

Tippoldeforeldre Julius Theodor og Anne Marie
Denne galskapen er naturligvis under kontroll i vår familie. Det er ikke galskapen i Arvolas bok. Der er Galskapen tilstede nesten hele tida, og hovedpersonen tar med seg noe av denne galskapen i sitt møte med voksenlivet.

En nydelig bok!



Min tipp-tippoldefar Julius Theodor Wollmann dukker opp som romankarakter i Hild Haaheims bok "Nordnorsk julesalme". Tørt er han beskrevet som dansken som er den eneste norsktalende på Steinskjærnes på Skogerøya i Sør-Varanger på midten av 1880 tallet hvor forfatterens oldefar tar jobb som lærer før han slår seg ned i.... Neiden!

For å gjøre kort prosess med Nordnorsk julesalme;
Dette er boka jeg har ønsket meg hele mitt voksne liv. Kort fortalt handler den om Kirkenes og Sør-Varanger fra det var et nes med en kirke og noen få hus til det ble et industrisamfunn, et klassesamfunn til det ble okkupert i 1940 fra til det ble tilintetgjort i 1944 og gjenreist utover 40 og 50 tallet.

Haaheim forteller historien om sine forfedre fra disses bakgrunn som innbefatter både arbeiderklassen, overklassen, skoleflinke selvstendige kvinner, og ektemenn med hang til flaska.
Dette gjør hun svært godt.

Men hvorfor har jeg ønsket meg denne boka?
Jo, fordi jeg får bli med inn husene som jeg har sett på bilder fra Kirkenes før krigen, med inn på skolen som jeg har på et gammelt postkort, man får møte menneskene, kjente og ukjente, og alt dette strålende virkeliggjort av forfatteren. Alt fra legen Andreas Wessel på vei til en pasient med rein og slede, til plagsomme mopedgutter uten for kiosken på begynnelsen av 1970 tallet. Forfatteren skriver usedvanlig godt og boka og språket i hovedfortellingen opplever jeg som totalt fri for regionalromantiske tilbøyeligheter som man ofte kan finne i slike bøker, boka er rett og slett gjennomarbeidet og en fornøyelse å lese.

Jeg driver med litt slektsforskning og syns denne boka synliggjør hvor intrikate og kompliserte faktorer og tilfeldigheter som har vært i sving for at jeg kan sitte foran dette tastaturet.

Bli med inn!

Deres,

Herr W



P.S.

I kjølvannet av "Kongens nei" dukker atter diskusjonen om hvorfor Norsk filmfond kaster penger på de som ønsker å fortelle de viktige historiene fra "krigen", mens filmen om Norge som faktisk var i krig, som levde i frontlinjen i over fire år og som ble fratatt ALT i krigens sluttfase uteblir... Her er manuset!


Tuesday, September 13, 2016

Høyre LOgo i panna. Om enighet og virkeliggjøring.

Ja, det er vel på tide med litt politikk. Ispedd litt sport. Foruten fotball er skihopp det jeg kan benke meg foran tven for å se. Jeg ser så mye som mulig, ingen jul uten den "tysk-østerrikske" og naturligvis skisportens Formel 1; ski flygning.

Finn Willy.
For oss som følger LO sjef Gerd Kristiansen på Facebook var hun å se på en del hopp arrangementer i fjor, og tidligere LO sjef Yngve Hågensen er nesten alltid å se på (VIP) tribuner rundt omkring hvor det norske hopplandslaget ferdes. Derfor var det med men glede og litt undring at jeg noterer at LO er hopplandslagets nye hovedsponsor.

Nå gikk det ikke lang tid før Fabian Stang ble bedt om å spille ut. Og Fabian spiller politisk reklame kortet. Men dette kortet må jeg be Fabian trekke tilbake. LO er ikke et politisk parti. LO stiller ikke til valg og LO har ingen planer om det. Så for å gjøre dette kjapt, for å ikke kjede mine lesere, tar jeg for meg to ting ved denne saken.

1) LO er en hovedorganisasjon, altså en organisasjon for arbeidstakerorganisasjonene. Og representerer sammen med for eksempel NHO, som Fabian nevner i sin tweet, og Virke partene i arbeidslivet. Alle disse er kjent for å "trår sponsende til". I Norge har vi valgt å gjøre det slik at vi har et organisert arbeidsliv så ting går ryddig for seg. Dette har vi lang tradisjon for.

Så til poenget: På offisielt nivå er det bred enighet blant partiene på Stortinget og blant partiene utenfor stortinget om at ordningen med partene i arbeidslivet virkeliggjør målet om at store deler av det norske arbeidslivet er et svært enkelt og oversiktelig terreng å ferdes i . For alle parter.

2) Sponsing virkeliggjør satsing på kultur, idrett og frivillighet. Av og til blir dette problematisk for utøverene. Frisk i minnet har man kanskje Statoils eller Kongsberg gruppens sponsing av kulturen.
At Statoil og Kongsberggruppen driver med virksomhet som både blandt befolkningen, utøvere og politikere på og utenfor Stortinget er omdiskutert er en kjensgjerning.  Den demokratiske paraplyorganisasjonen LO er på ingen måte kritikkverdig på samme måte.

At Fabian prøver å sette er lik tegn mellom LO og politisk betent innhold mener jeg er bekymringsverdig.

Trekk inn Fabian. Og ikke ta med deg disse holdningene om du skal inn på Stortinget.


Sunday, September 11, 2016

Pæretrær. Samtidsdans. Og Rock.

Når man kommer fra Kirkenes (aka Sør-Varanger) er det eksotisk med epletrær. INGEN som ikke kommer fra nord kan noen gang forstå hvor eksotisk det egentlig er, selv ikke med vårt sterkeste våpen; Samtidsdans kan jeg få uttrykt hvor utrolig det er. Så når jeg har både epler og pærer på på trær i hagen ja da trenger ikke vi reise til Syden.

Eplene er greie, de kan spises og de kan moses. Pærene derimot er litt mer lunefulle. De er harde og under konstant angrep av skjærer, så de må plukkes for så ligge inne i 10-20 dager. Fortsatt er de litt harde og kan se litt stygge ut så det sikreste er å lage syltetøy. Her er ingrediensene.

1 kg pærer 
1 sitron, saft og skall
1/2 rød chili uten frø
1/2 l vann 
2 ts anisfrø, hakkes til pulver.
10-15 gr frisk ingefær
1,5 dl brunsukker

Oppskrift her!

Fredag dro jeg får å se et band jeg oppdaget for ikke så lenge siden World at Large. Det jeg liker best med dette bandet foruten strålende låter, er produksjonene som har ett eller annet 80talls ved seg, mye ligger i vokalharmoniene. Men også vokalisten en av få som veksler mellom tenor og bariton synging fra låt til låt, som Axl Rose gjør alt for sjeldent. Denne bariton syngingen funker strålende på singelen som kom august, får veldig Echo and the Bunnymen vibber, og E&B er et strålende band hvis det skulle herske tvil!


Neste uke er fortsetter jeg å søke jobb, leser ferdig noen bøker og løper rundt på Oslo Kulturnatt, vi får se om det inspirerer.

Thursday, September 08, 2016

Og nå Sport! Og Tarantino. Og MTV.

Samme året som Quintin Tarantino slapp Pulp Fiction kanskje en av de beste filmene som kom på 90tallet kom det også en annen film som satte dette mesterverket litt i skyggen.

Dette reflekteres i Tarantinos takketale under MTVMovie Awards det året (fritt etter hukommelsen):

"What do you do when you go to the academy awards and keep losing to Forrest Gump? You go to the MTV movie awards!"

Jeg ser for meg at Thomas Müller tenkte noe av det samme på vei til Nydalen etter kampen mot Norge, hvor det tyskelandslaget hadde leid et helt hotel :

Hva gjør du når du drar til Frankrike og bare ikke får putta den ballen i mål? Du drar til Ullevål og spiller mot Norge!"


Thomas Müllers landslagsmåltørke er over, og Det Kongelige Norske landslaget har atter gitt meg en skuffende kveld. "Men jag är inte arg",  jeg fikk oppleve Norge da de hadde sin siste storehetsperiode (les: deltok i mesterskap). Men jeg innrømmer gledelig at jeg blir skuffa, ja litt sint. Det norske landslaget skaffet meg tross alt det hittil eneste barslagsmålet jeg har vært i.

Også mitt kjære Tottenham har vært litt rusten de tre første kampene i årets Premier League. Men der går det seg til, med Champions League spill og gode greier. Jeg har kjøpt meg min første Tottenham drakt ever, fra tidligere har jeg bare eid et krus, en vimpel, noen skjerf og en lue. Drakten er fra 2007 så jeg går i disse dager og lurer på om jeg skal trykke Bale eller Keane på ryggen.

Noe annet som varmer når Premier League er i gang er Fantasy Premier League. Dette fantastiske spillet som EA har utviklet for at de som liker å følge med virkelig får gå i dybden. I år er appen gratis så jeg oppfordrer alle, vel nesten alle til å prøve den.

Noe som definitivt ALDRI skuffer er Panini. Da jeg var liten og var på bilferie med mine besteforeldre fikk jeg mitt første album, det var Italia 90 albumet. Dette albumet grov jeg fram da jeg var hjemme i Kirkenes sist og har planer om å fullføre det, 26 år etter.

Men nå som jeg er stor og har litt mer penger er enn i 1990 har jeg slått meg sammen med søsken og kjøpt årets album France 2016, og to kartonger klistremerker. For en drøm! Siste merke ble klistret forrige uke.

Og i går spiller jeg fotball på sletta med min nye drakt! Høst er fotball.

På fredag skal jeg på konsert med World at Large, vi får se om det blir noe å skrive om.

Deres,

Herr W

Sunday, September 04, 2016

I Finnmark brenner vi kirke.

Jeg kjenner det en plass langt inne i meg eller så er det bare innbilning, åkke som, jeg må ut, ut der det er plass og betraktelig bedre luft.

I Oslo er det Østmarka jeg har besluttet å "investere" i. Det er stier, daler, fiskevann og myr, "Her er ugjennomtrengelige skoger bare brutt av elven Overfloden..." Denne uutforskede villmarken er det perfekte skalkesjul et for utløp av  G.A.S., Gear Aquisition Syndrome. Man kjøper kult dyrt utstyr man ikke ha, for penger man ikke har. G.A.S. er mest utbredt blandt musikkere, men kan også forekomme blandt friluft entusiaster. Mørketallene er høye.

Det jeg har skaffet meg i det siste er
en Primus. Primus er ofte glemt når man ramser opp merkenavn som har blitt synonymt med produktet eller egne verb som for eks. Xerox, Toy, å google, kleenex, q-tips og post-it.  Nok om det. I Østmarka er det bålforbud mellom 15.april til 15.september.

Jeg er vokst opp i Finnmark, der tenner vi bål når vi vil, hvor vi vil, ja nesten med hva man vil. En venn fortalte at familien "arvet" panelen etter at bygdas kirke ble renovert, denne fyret de med og kalte det bare "kirkeved".  Derfor har jeg aldri tatt i en Primus, men valgte å heller kjøpe en enn å måtte betale bot for "uforsvarlig lek med ild". Primusen min heter Gravity, er fjellstø og koker vann og steker pannekaker i en fei.



- et Bergans telt som ulikt Roskilde 2000 holder vann (ute!)

- sovepose funnet på utested i Oslo.

-lydbok: Sofie & Kathrine 2 av Grethe Haagensrud.

- 200g melkesjokolade og Bilar



Viktigst av alt! Tur følge: min datter på 8år, Hilla

Rett før vi skulle dra fikk vi melding av en vennine av henne, de var også på vei ut i Østmarka, så vi dro med dem. Vel framme hvor vi hadde planlagt å telte traff vi enda en nabo og klassevennine, så de vi bor fire hus bortenfor teltet vi nå fire telt bortenfor. Noen benyttet sjansen for å ta noe jeg er ganske sikker på blir årets siste utendørs bad.

Klokken 06.00 våknet jeg av en erkjennelse. Det er første gang jeg har våknet av en erkjennelse. Erkjennelsen var ikke vanskelig å komme til: denne soveposen holder ikke mål. Da bålforbudet fortsatt gjelder påberopte jeg med "nødverge" og stabblet på beina et bål for å holde varmen.

Hjelper ikke med fancy Primus når soveposen er funnet på jazzbule og liggeunderlaget er kjøpt på XXL til 79,- (det gode underlaget hadde "noen" lagt beslag på).

Men morgenkaffen har Primusen full kontroll på!

Neste gang tar jeg med en annen sovepose, også den har jeg på "langtidslån" (takk Bendik) ,men den holder til kl. 07.00 minst.

Nå skal jeg på Ullevål og se Norge - Tyskland, kanskje det blir noe å skrive om.

Deres,

Herr W

Thursday, September 01, 2016

Åh Satan

 Da er det på tide å oppdatere bloggen min, det er 7 år, 3 måneder, 20 dager siden sist. 

Når jeg ser på hva jeg skrev om i bloggen min før den ble lagt på is kan jeg ikke se at mye har forandret seg, foruten verden naturligvis. Og jeg akter å fortsette å skrive om det jeg skrev om for 7 år, 3 måneder, 20 dager siden, nemlig meg selv, de bøkene jeg leser og filmene jeg ser. Musikken jeg hører og menneskene jeg møter. Landene jeg reiser til og livet. 

Føkk, det var godt å få det gjort. Dette blir gøy for noen.

Deres

Herr W