Who killed the ape.

På tur med jobben i dag var jeg heldig nok til å få tatt bilde av denne utrolig komiske og litt triste scenen.
Mine tanker går naturligvis til den lille jenta eller gutten som har mistet Herr Ape, som først må vente på at noen finner Herr A, før moren eller faren til den ulykkelige eieren insisterer på å gi Herr A en runde i vaskemaskinen han sent vil glemme.

Høsten har kommet, nå innrømmer til og med jeg det. Og godt er det; talglys må snart kjøpes inn, tunge romaner må fordøyes, melankolsk gitarbasert pop må anskaffes, og en dunk rødvin må i hus før jeg gir meg over, men det er snart ikke mulig å vente lengre.

En fin ting med høsten er at man kan ta fram klær som har vært neglisjert altfor lenge. Jeg som er en "lusekofte kind of guy", ser naturligvis fram til å kunne ta de i bruk igjen.
Akkurat nå er min ny innkjøpte plate med Bach verker spilt på et Silbermann orgel mer enn nok høst for meg.

Mitt problem med skiftende årstider er ofte at jeg er alt for stresset eller ett eller annet, til å legge merke til dem, sette meg ned med dem, i det hele tatt nyte dem.
Håper ikke dette blir tilfellet i år.

deres,

Herr A, jeg mener Herr W

P.S.

Thank you Herr V for leting me use one of your Oslo shots as wallpaper here in the Farmacia.

The North European circle ends here!

I´m angry with myself!
Due to my absent-minded nature i didn´t notice the paper that had to be in on Saturday 16.00 till it was one day left,
which resulted in me turning in a paper that was far from what ever it was suppose to be.

Apart from that i spent the weekend at work, something that has been great, me and the fasting Somalian girls (due to Ramadan).

Now follows a week with hard work on the two papers that i actually have prepared for, and this time i´ll kick ass!

Today i add a new link, and this link kind of ends a circle; now i link to a Swedish, a Danish and last a Finnish blog in addition to the Norwegians.
Not only am i pleased with the blog, but also with the links.

I went shopping for jackets the other day and as allways one ends up with two that are really nice but one can only afford one!
luckily for me this was a second hand shop and i actually could afford both.

Not only am i a vegetarian; i buy second handed clothes too.
next week will be nice, i just know it.

yours truly,

Herr W

PS. to keep my cool, had to buy a patch too, punk isn´t dead...

På stengrunn

Når jeg kom ned på t-banen i dag hang et av mine favoritt dikt på veggen, som et ledd i oslo sporveiers dikt satsing, og siden jeg som sagt betaler for meg på t-banen synes jeg dette var stas og en fin måte å bruke pengene mine på,
Diktet jeg sikter til var Rudolf Nilsens "På stengrunn", Rudolf levde fra 1901-29 og skrev en rekke flotte dikt som noe senere ble tonesatt på plata med samme navn; "På stengrunn" fra 1973, han har også fått en plass her i oslo hvor han som få andre av våre kjente diktere poserer naken på en sokkel,

På stengrunn

De unge bjerkene i svarte byen
de står og bruser med sitt lyse løv,
som om de åndet store skogers vårluft
og ikke skorstensrøk og gatestøv.

De løfter tappert sine tynne grener
og lar dem svaie under vårens sus
og varme sig i solens gode stråler,
som flommer inn imellem gatens hus!

Men de blir aldri som de store trærne,
som står og suser ute i det fri.
Slik er det når man vokser op på stengrunn
og bare har en drøm om skog og li.


Senere så jeg denne og kom til å tenke på at jeg hadde my little ponny ting da jeg var liten,


Så gikk jeg og Herr O som fulgte mitt eksempel og flyttet hit til fra Bergen for å starte et nytt og bedre liv en tur, vi så i et vindu med dyre møbler slik som vi liker, og drakk kaffe på en fortauscafé.

Så gikk jeg og Herr JHK på kino og så "Reprise" noe som viste seg å være en usedvanlig god film om tendenser hos norsk ungdom til å strebe etter å være kunstnere, hvor problematisk det er å ha venner med psykiske lidelser osv. Torggata rommer en av Oslos store kinoer, og siden vi var sent ute gikk vi på den der.

Fred, kjærlighet og pannekaker,

deres,

herr w

Talking about the good times

På flyerne jeg delte ut for min gode nabo her i det skitne huset, som dog har blitt vasket Herr B E, ble jeg og de som leste den lovet A Technicolour Dream med Arthur Brown og The Pretty Things, Willy B som dj, og navigør for kvelden; Thomas Felberg fra WE.

Jeg har i og med min massive 60tallsgaragepsykedeliapunkbritiskpop periode for noen år siden et varmt forhold til Pretty Things og paradoksalt nok ikke et forhold til Arthur Brown, dette skulle det bli en brå endring på etter konserten jeg frk. A og frk. Bj var på på lørdag, (ja jeg har gutte venner, men de er av en eller annen merkelig grunn aldri med her,)


Arthur Brown steg opp på scenen iført dette. For en mann, for en stemme, og alle i salen, en sal jeg om mine venner var med på å trekke gjennomsnitsalderen kraftig ned på lot oss drive med tilbake til 60tallet, med den timelange konserten.


Pretty Things var hva jeg hadde kommet for å se, og for å bli mektig skuffet over.
De startet som blues band tidlig på 60tallet, om mye kan tyde på at de har tenkt å av slutte som et sådann også. De mente å kunne dra det hele i land akustistisk, noe de aller færreste artister er i stand til, jeg husker godt hvor dårlig Grant Lee Phillip løste dette i Bergen for noen år tilbake, det er i det hele noe håpløst arrogant ved band som reise rundt og servere blodfans et akustisk set og trur at man kan komme unna med det, The Pretty Things er heller intet unntak.



Kvelden tilhørte denne mannen, ingen tvil om det.



deres Herr W.

Linje 5

Linje 5 tar meg til Vestlie hvor jeg jobber, Vestlie er endestasjonen på Linje 5 østover.

Jeg sitter i en halv time og ser ut vinduet, ser folk komme på, gå av, ser snikernes nerøse blikk, overarbeidede mennesker som sovner, de gamle damene og de somaliske kvinnene.
Jeg brukte å få et kick av å snike på t-banen og gjorde det derfor hver eneste gang jeg var på besøk i Oslo, men etter at jeg kom meg unna en kontroll ved å spille, og forsåhvidt, å være en forvirret finnmarking, og faktisk flyttet hit har jeg gått over til å kjøpe billett.

Linje 5 østover er delt opp slik at ca 25% av turen foregår under bakken mens resten er over hvor min mobilradio makter å ta inn signaler, og hvor utsikten til drabant byene jeg har latt meg fasinere av gjennom Ingvar Asbjørnsens, Dag Solstads, og sist Christoffer Nilsens beskrivelser av dem er utsøkt.

Jeg sitter og tenker på dette når jeg egentlig burde tenke på Job, ja riktig, med enkel b og stor J. Denne fromme mannen Gud holder så kjær at Satan bare må prøve han.
Og når jeg klarer å legge alt vekk og faktisk jobber med oppgaven som skal omhandle Jobs Boks drøfting av det ondes problem, ser jeg heller for meg hvilken genial tegneserie, graphic novel, jeg og Herr K kunne få til å lage av denne høyt aktede boka fra Det Gamle Testamentet;
Gud sier i kapittel 39 vers 3

"Hvem sørger for føde til ravnen
når dens unger skriker til Gud
og flakser omkring uten mat?"

og det eneste jeg klarer å tenke på er hvordan Herr K ville løst dette med sin elegante strek.

Vel, oppgaven dukker opp her når den er ferdig,
og tegneserien dukker nok også opp her hvis Herr K vil.

deres,

W

Rommet mitt.

Rommet mitt i det det rotete huset i den støyende gata er som dere sikkert har forstått mitt eneste tilholdsted hvor jeg er herre over omgivelsene.

Som dere kanskje husker kjørte jeg en slags minimalistisk stil i begynnelsen( som vist på bildet over), med da viste seg å være at realt selvmord hva brukervennlighet angår har jeg nå om møblert, og med hjelp en bordplata jeg har fått låne av min nabo Herr E har rommet og ikke minst kroken min gått fra stilrent og ubrukelig (noe som på ingen måte er nødvendig sammenkobling snarere motsatt) til studentens drøm.


Stor pult, umotiver ophenging av dynetrekk og annvennelig stereobenk, og det uten å bruke en eneste komponent fra en mye brukt svensk møbelprodusent.


og over pulten vokter "sint jesus" min favoritt.

Deres,

herr w

The best of two worlds

As some of you might recall i spoiled myself with a trip to my hometown Kirkenes a week ago.
This to see if people still held on despite the fact that the summer didn`t showed up this year, (it`s like it some time just don`t bother going up there), and to pick up some books that i read and haven`t read since last time i studied christianity, but above all to go to our cottage.
Going to the cottage actually includes a lot of going, it`s 5km so it takes about an hour to get there, all the way up you can see the car and the road getting smaller and smaller behind you till you climb the last mountain and lose site of civilisation and stair in to this;



Since we; me and my dad, were only staying there for to days we went fishing the moment we finished our coffee, i caught one fish, but i gave me one hell of a battle, then we made more coffee and sat around the fire enjoying what turned out to be a rather warm day.



Back in the cottage we made dinner, have a beer and some more coffee this time with cognac, lit some oil lamps and listned to the radio (no tv, or electricity)

Next morning i went out to gather some blueberries for our breakfast.








After breakfast i just sat down drinking more coffee while my dad did what most dads from the north of norway do whene thay are at their cottages;. fix stuff.

Then it was farwell for this time, next year you can all join, and Lilly can bring Alan.



Back home (still in kirkenes) i unpacked some stuff and found my favorite alarmclock, vintage of course. Had to add it to make this the feelgood post of the year here at Farmacia,

your truly,

W