Jeg tok da min fru til Black Box Teater for å se Supplies av Ingrid Berger Myhr. For noen dager siden fikk jeg det for meg at jeg måtte finne ut hva som foregår på den modernedans scenen i Oslo (noen andre som får sånne ting for seg?) Så da var det vel ingen grunn til å gå noen omvei om Black Box.
 |
| Supplies |
Det var slik jeg hadde forventet helt fantastisk, jeg koste meg og min fru gråt, men hun blir også lett rørt av kultur. Jeg ønsket å se hva som foregår litt fordi jeg ønsker å skrive tekst til dans, og nå vet jeg hvor bra det kan bli. Black Box Teater er som navnet antyder en svart boks hvor koreograf og siden dansere skaper rommet, definerer rommet, og siden velger å holde seg innen for eller utenfor dette. Dette er hva jeg liker best med dans, skapelsen av rommet.
Jeg har også planer å skrive tekst til opera, bare at da heter det libretto(kanskje det heter det når man skriver til dans også?), så siden vi bor i en by som har opera var det bare å hive seg rundt å bestille billetter til første og beste forestilling. Jeg har bare vært i den nye operahuset en gang tidligere riktignok også da med tyske komponister; Kraftwerk. Men nå for å se opera for første gang.
Valget falt på Orfeus og Evrydike i Christoph Willibald Glucks versjon fra 1760tallet , jeg sier versjon fordi det var bare Glucks musikk som var helt ny i 1760, historien var kjent ja, en av eldste bevarte operane vi kjenner; Claudio Moteverdis L'Orfeo av 1607 benytter samme libretto som dere nå vet hva betyr. Jeg må innrømme at jeg valgte denne også fordi den var strålende reklamert for i Aftenposten eller et annet sted jeg er innom i løpet av dagen.
 |
| Orfeus og Evrydike |
Kort fortalt er Evrydike død, og Orfeus er opprørt. Hans sang overbeviser gudene om å gi han en sjans til å hente Evrydike i Hades, et budskap brakt ham av guden Amor. MEN han får ikke se på sin kjære før de er på overflaten igjen ei heller røpe for henne denne betingelsen. I kveldens oppsetning går veien til underverden med boing 737 (full størrelse). Han finner Evrydike, men på vei til overflaten blir hun fra seg av ulykkelighet da hennes mann og redningsmann ikke engang vil se på henne, Orfeus holder det ikke ute mer og bryter betingelsen og Euredike faller dø om igjen. Tragedien er et faktum. Det ordner seg tilslutt, men drama det blir det.
Christoph Willibald og Wolfgang Amadeus kom vist i krangel om musikkens rolle i operaen, og Christophs syn om at musikken burde være underordnet teksten synes jeg kommer godt fram i denne operaen. Den er der samtidig som den ikke er der. Den gjør jobben sin på en uhyre smidig måte. Kanskje Christoph Willibald beslutning om å gjøre Orfeus til kontratenor også speiler at teksten og handlingen skal fram, for etter to timer med kontratenor er det ikke Evrydikes sopran som er friskest i minnet.
https://open.spotify.com/
Forestillingen var tungt krydret med dans Jo Strømgren har vært ansvarlig for. Det var min første live opera, men Jo strømgren er jeg fan av og har sett både forestillinger og filmer med hans signatur.
Så er det bare å spole fram 4 dager til, da er det The Cure!
Deres Herr W
No comments:
Post a Comment