Saken om Isdals kvinnen har jeg kjent til helt siden jeg fant den omtalt i bokserien Nordisk kriminalkrønike som jeg mistenker min far for å ha brakt i hus. Siden har saken vært omtalt med gjevne mellomrom fra sakens begynnelse i november 1970 og fram til idag.Kort fortalt:
Kvinnelik blir funnet forbrent i turområde utenfor Bergen sentrum.
Ingen er etterlyst og ingen er meldt savnet.
Samtidig er det gjort åpenbare anstrengelser for å slette spor som kan gi henne identitet.
Etterforskning avdekker at kvinnen har reist rundt i Norge med en koffert full av falske pass, og forkledningsutstyr som briller og parykker.
Sporene blir kalde, og man konkluderer med selvmord.
Saken har ikke bare de rette elementene som:
- Øde område,
- brent lik av en kvinne,
- ukjent identitet
- mystiske funn på åstedet
- ingen pårørende
- mystiske eiendeler
men også dramaturgien stemmer:
- funnet av kvinnen,
- funnet av kofferter på oppbevaring,
- spor fører til Stavanger,
- opprulling av reiserute og bruk av ulike identiteter
- til den svært utilfredstillinde ikke fører noen vei tross mange funn i saken
men også tida det er "satt" til bidrar med sitt eget krydder,
- kaldkrig
- mye spionaktivitet
- kvinner reiste sjeldent alene,
- og bodde enda sjeldnere alene på hotell,
- tid med skyhøye flypriser
Ja, i det hele forekommer det meg at ingen av detaljene i saken er med på å berolige, men tvert i mot er alle nye avsløringer i saken da den ble etterforsket for første gang og nå med på å øke pulsen.
Gamle krimsaker blir av og til løst. Enten ved bruk av nye etterforsknings metoder, og av og til men angrende syndere som i Apenes-drapet . Flere gamle saker, gåter og mysterier vil bli løst.
Å gripe fatt i denne saken er en genistrek av NRK, men jeg opplever at få har tatt tak i dette på Facebook, så derfor sparker jeg i gang med å dele dette, og stoler på at alle følger saken, fordi dette er stor journalistikk, og stor underholdning. Så får vi se om de kommer trekkende med Granatmannen neste høst.
Deres,
Herr W
No comments:
Post a Comment