Thursday, August 17, 2006

Mitt fakultet




Fakultetet mitt; Det Teologiske Menighetsfakultet ligger i et trekløver av skoler i lag med Politihøgskolen og Musikkhøgskolen. Jeg har som dere skjønner besluttet å ta opp mine kristendomsstudier og det på MF, her kommer jeg til prøve meg som student fram til jul og hvis jeg klarer å innfri de sinnsyke høye kravene jeg har satt til meg selv kommer jeg til å fortsette til våren.

Men det er dog ikke den eneste utfordringen på fakultetet mitt, jeg har nemmelig anslått at jeg er den eneste ikke kristne studenten der, og da håper jeg at jeg tar fullstendig feil, men inntil det motsatt er bevist jeg en ensom hedning.

Videre har jeg rukket å bli glad i fakultetet mitt, lærerne er dyktige, medstudentene mine er hyggelige, og det står et piano i kjelleren fritt til min disposisjon. Og min gode komposisjonsstuderendevenn Herr JHK skal utover høsten bytte på å spise i henholdsvis MF kantina og Musikkhøgskolenskantine.

Imorgen er det forelesning i KRL204 Teologi og litteratur om Job. Gleder meg!

Deres,

Herr W

P.S.
Jeg vil rette en takk til Room 217 for tillatelse til å bruke hans bilde som ny tapet her i "apoteket", vi venter på oppdatering 217!

4 comments:

room217 said...

Jeg er selvsagt bare beæret over at du har villet bruke min usle kunst her i bloggen din! Har hørt nyss om at du snart vil gjøre hjemmebesøk her i egnen, noe som selvsagt skal feires behørig; det skal bli kake og de fineste oster, kaviar, champagne, grevinner og hva jeg ellers kan dekke på med for å feire min gode venns visitt!

Så noe annet.

Disse kriste.

Jeg misunner folk med Tro, jeg har aldri hatt det selv. Tenk å bli Frelst! Tenk å få Tro at noen passer på oss, at vi er trygge i det evige livet dersom vi er gode og rettferdige medmennesker. Hvis jeg skal settes i bås, så er jeg vel humanist, human-etiker eller hva det nå kalles. Jeg kan ikke anerkjenne eksistensen av noe som ikke kan måles på noe vis. Og jeg tror ikke det er galskap å tenke at dette med å kunne Tro, det har noe med ens legning å gjøre. Hvorfor kan folk få slippe unna med å påstå at de fører sine live etter bud nedfelt av en omnipotent allstedsnærværende skaperkraft? For ikke å nevne alt dette med helgener, mirakler og andre religiøse fenomener som er nødt til å fremstå som delirisk sprøyt dersom man forsøker å helle det over i pyrexglass for å se hva det består av? Jeg tror min neste er like smart som meg (bortsett fra Gunnar over gangen), og jeg tror at min neste velger å forklare skapelsen og eksistensen med religion fordi han Kan. Han har en eller annen forutsettning for å kunne Tro, som mangler hos andre. Jeg kan heller ikke utelukke helt at min religiøse likemann vet noe jeg ikke vet. Han kan vel ha skjønt ting jeg ikke har skjønt, om de ting her i vår verden som enda krever forklaring. Selv sitter jeg med informasjon som kun det Internasjonale Kollegium av Keivhendte er forunt.For selv ikke den mest oppriktige empiriker kan nekte for at det må finnes Mer.

En gang lå jeg i kunstig koma i to døgn, mens kroppen min var koblet til et vell av maskiner for å holde meg i live. Pleieren som gav meg innledende narkose fortalte meg at jeg ville bli borte en stund, mens hun satte en pustemaske på meg. Det tok tre sekunder, og så følte jeg INGENTING de neste førtiåtte timene. Det var et så massivt fravær av sanseinntrykk og tanke at det er umulig å forestille seg det uten å ha lest de tykkeste bøkene til Kant og Hume mens man er litt sinnsyk. Det er slik jeg ser for meg døden og etterlivet. Svartere enn svartest; Ingenting. Ingen sorg, ingen glede. Det er det nærmeste jeg kommer en slags oppvåkning i mitt åndelige liv. Jeg var svært syk og redd for å dø, og dette komaet var siste sjangse for legene å redde meg, så jeg viste jeg at jeg ikke nødvendigvis kom til å våkne igjen. Da jeg kom til meg selv igjen (av at en pleier dro kateteret ut av meg; der har du enda en følelse som er vanskelig for utenforstående å begripe) hadde jeg ingen oppfattelse av tiden som hadde gått. En pleier sier jeg blir borte en stund og setter på meg pustemasken, en annen drar ut kateteret, og mellom de to eksisterer kun etpar vanvittige og evige mørke sekunder. Jeg ser ikke for meg at det ville opplevdes annerledes for meg om jeg så lå i koma til Den Ytterste Dag...

Grovt lang kommentar det der, hva kan jeg si. Posten din minnet meg på disse tingene som jeg ikke har grunnet over på en stund, og da var det jo kjekt å kunne oppsumere og konkretisere disse i kommentarboksen. Håper ikke du venter på punchline.

Lilly said...

Den eneste ikke kristne student på dit studie? Whoa! Utroligt at der ikke er andre, der har en -- hmmm -- lidt mere rationel tilgang til kristendommen end dig! Ej, nu skal jeg være ordenlig. Det er let at sige som ateist, hvilket jeg er. Engang for mange år siden var jeg selv kristen. Men ikke mere. Jeg har mange meninger og argumenter, men jeg sidder på mit arbejde lige nu og har ikke tid til at uddybe.

Som Room217 skriver: det må fandme være herligt at TRO -- virkeligt TRO -- at nogen passer på os og så videre.....Det er næsten misundelsesværdigt at leve i en sådan 'skal' fra den virkelige verden. Og i mine øjne er det ikke andet end en virkelighedsflugt [men det er jo så min overbevisning].

Humanismen -- er den ikke i bund og grund baseret på mange af kristendommens budskaber? Jeg føler selv, at jeg er humanist også -- eller i alle fald er ganske human mod andre [tilmed dyr; det er derfor jeg er vegetar]. Jeg er.....ateist og frem for alt poststrukturalist. Men en human en af slagsen!

Åh, nu blev det allligevel en allerhelvedes lang post -- på dansk! FY ;-P

Herr W said...

godt å se at min post engasjerer, dette emnet kommer vi helt garantert tilbake til utover høsten da dette er hva jeg skal studere fram til jul, kommer sikkert til å poste en og annen artikkel også,

jeg finner det hverken naturlig eller nødvendig å krditere en eller flere guder verdenstilblivelse, dog ser jeg den psykologiske størrelsen ved å tilhøre et felleskap som både gir en en sosial dimensjon og en åndelig dimensjon, tilhørighet bla bla bla,
jeg lover å komme tilbake til dette når høsten skrider fram, for dette finner jeg uhyre interresant.

Lilly said...

Det ser jeg frem til, for det er så absolut yderst interessant! :-)

Og så håber jeg også, at jeg har mere tid til efteråret til at engarere mig i denne debat :-D