La Forfallet Begynne

Tidlig Mandag ankommer vi landet og enga vi skal oppholde oss på den neste uka, meg Herr W, min venn Krist, og Room217, har sittet på bussen en hel natt vi kan ikke vente med å komme oss av bussen, men været som møter oss når vi stopper ved inngang øst får oss ikke akkurat til å løpe ut bussen, for regnet pøser ned, vi er trøtte etter en søvnløs natt, og vi er gamle nok til å vite at regn er en festivalentusiasts verste manreritt.

Vel av bussen og med Roskilde 06 bånd på handa er det bare en ting å gjøre, samle alle gode krefter, vi er nå forlatt av bussen, vår siste kontakt med sivilisasjonen, vi er langt hjemme fra, nå er det virkelighet, det vi har trent på i lange måneder skal nå settes ut i praksis, nå er det bare å sette igang, og etter bare noen få timer har vi kjøpt og slått opp telt, kjøpt stoler, spist frokost på Bjørgskafé i Københamn, vært i fristaden, sett en fotballkamp ,og vel tilbake på enga er det bare en ting å gjøre, HVA FAEN, noen har fucket med teltet vårt, vi må flytte, valget faller på en Sandnes kamp , hvor en kollega ev meg bor i vest som så omtrent slik ut etter bare 2 dager. forfallet er igang.

Trash Camp 2006 ikke å ta feil av, at det ikke utviklet seg en humanitør katastrofe er bare et under.

En uke på festival med regn var ikke det vi hadde håpet på, men temperaturen og humøret steg for hver dag, dette gjalt naturligvis også for alkoholkonsumet. Hva musikk angår fikk vi med oss litt konteporær dansk hip-hop, på campingscenen som for øvrig ikke heter det lengre. Fotball VM var som alle husker godt i gang, og vi fikk med oss dat aller meste.

Room217 som ikke drikker alkohol fikk likevel ha drikken sin i lag med oss, mens han lesket strupen med middelklassens sukkervann, valgte jeg og Krist å drikke det samme som Margrete II og de andre ved Det kongelige Danske Hoff nemelig TUBORG, er det godt nok for Dem er det godt nok for Oss.

Så på onsdagen tok vi dusj, dro til Københamn på narsjonalmuseet,og spiste en beder Lunsj på Bjørgs vel vitende om at dette ble vårt farvel med sivilisasjonen på en stund, Tilbake på festivalområdete satte festivalmodusen inn, nå skulle det virkelige forfallet begynne "And whos gonna stop me? Nobody thats who."-Hubert J Farnsworth

Årets festivalhatt mente jeg og mannen som solgte meg den at skulle være rosa, jeg fikk en og annen kommentar for den hatten. Det som derimot gjorde den til den beste hatten i verden var at Chilenske Bini donerte sin blomsterkrans til meg, med lovnad om å ha den på hatten, skal si jeg var fonøyd med den hatten,

På menyen i år som i fjor sto stort sett pannekaker og hvitløksbrød, og is masse is, været var jo helt vilt. På kvelden var det dog ganske kalt, og ved en anledning la jeg meg med lusekofta på, og våknet med den samme fortsatt på, bare klistret til kroppen i et telt som holdt 1000grader celsius, da smaker det med fokost!

Og når kassa er tom kan den vendes på høykant og benyttes som bord når dagens frokost skal inntas, uten mat og drikke...

Hva musikk angår var jeg der for å se GnR og Primal Scream, og for å unngå å se Kaizers Orhcestra, dette klarte jeg med glans, men det jeg ble å gå på flere enn de nevnte: Ms. John Soda ble årets overraskelse, ellers leverte Tool varene, men det var de små banda som rocket; MS. JOHN SODA er nevnt, JENNY LEWIS with THE WATSON TWINS (tvillingene var eneggede) og, STERLING (dansk Bob Hund).
Konserten over alle var like vel med RUFUS WAINWRIGHT.

Krist grunner på hva han skal gjøre idag, samtidig som han bekrefter klisjeen om fastival bilder; "Stort sett bilder av fulle folk i telt"

I festival modus legger jeg om gangen, kroppsholdningen, og innstillingen til livet som sådann, alle er pene alle er mine venner hva som er mitt er ditt, vi er her for å ha det gøy, jeg hilser på alle, og går stort sett bare rundt og følr meg cooooool med hatten og skjegget mitt. "Livet er dog bare pusterommet mellom hvert Roskilde besøk."-Anonym

I festival modus, det tok overraskende kort tid før den var inne, og tilsvarende skremmende lang tid før den var ute av blodet.

Så hva skjedde? Jo vi hadde det gøy, så konserter, spiste, drakk, og levde livet, og når søndagen kom var vi klare for å dra hjem. men ikke før vi hadde sett Dark Side Of The Moon.

Roger Waters var et naturlighøyde punkt på søndagen, 17 timer etter at dette bilde ble tatt var jeg og krist på jobb igjen, verden kan være så som så med en stakkar arbeider

Sees neste år,

Deres,

Herr W