Her i mitt Farmacia (italiensk for apotek) vil jeg nå og da si noe om hvorfor enn bør ta et dykk i det vi på fint heter kaller vestlig kunst musikk, og på P2sk klassisk musikk.
Min kjennskap til temaet er på lekplan, og tilnærmet gjennom mange år med en over gjennomsnittlig interresse.
Romantikken.
I Historie
II Symfoniene
III Kammermusikken
IV Klaver musikken
V Anekdotisk tilnærming
VI Utfordring
I.Historie
Året er 1810. Robert Schumann blir født i Tyskland, og Fredrik Chopin blir født i Polen, året før ble Felix Mendelssohn født, og året etter blir Franz Liszt født. Franz Schubert har 18år igjen og Ludvik Van Beethoven har 17.
Ilag med Johannes Brahms som blir født i 1833, er blir de nevnte komponistene de som representere romantikken i musikk historien. Disse komponistene dør alle før århundre rundes.
De skriver stort sett i alle former; opera, sanger, orkesterverker osv. Her vil jeg ta for meg symfoniene, kammermusikken, og klavermusikken.
II. Symfoniene
Alle de jeg har nevnt skrev symfonier foruten Chopin, men uten videre kjennskap til symfonier og orkester verk, er det bare en som er interessant, Beethoven. Det er ikke med det sagt at de andres symfonier ikke er interessante, men om man ikke kjenner formatet er Beethovens som de som gjelder.
Dette bla. fordi hans symfonier er det alle etter han streber etter, de er modellene Schumann, og Liszt ser etter, partiturene de kopierer.
Blandt beehovens 9 symfonier vil jeg be dere lesere om å høre den 5., 7. og den 9.
III. Kammermusikk
Når jeg snakker om kammer musikk snakker jeg og de fleste andre om musikk framført av en liten gruppe musikere, foreks. strykekvartett, piano kvintett (1 piano + strykekvartett), piano og horn, osv.
Når det er snakk om kammermusikk, og de komponistene jeg har nevn, er alle mer eller mindre representert i reportoare fra denne tiden, men jeg yter naturligvis ingen rettferdighet og omtaler bare de jeg liker; Brahms og Schumann.
Schumann har skrevet en del for piano og solo instrument bla. klarinett, horn, fiolin, bratsj, og cello.
Blandt disse vil jeg spesielt nevne Fantasiestücke Opus 73, og Märchenbilder Opus 113.
Brahms derimot har skrevet de virkelig flotte piano kvartettene og kvintettene;
Piano kvartett i G-moll opus 25, og Piano kvintett i f-moll opus 36. Disse er å regne som symfonier(altså store stykker i fire satser), bare for en mindre besettning.
IV. Klaver musikk
Felles for alle komponister også de jeg har trukket fram var at de var pianister.
Beethoven og Mendelssohn var multi instrumentalister, mensde andre hadde pianoet som sitt hoved instrument, noe deres verker bærere sterkt preg av;
Brahms første verk (opus 1), er en Piano sonate, Schumanns 23 første verk er Solo piano komposisjoner, trur 70% av Chopins totale produksjon er Piano musikk , og Liszt var og er vel fortsatt mest kjent for sine ferdigheter ved pianoet. Han transkriberte bla. alle symfoniene til Beethoven for solo piano, samt mange av Schubert og Schumanns sanger.
Musikken;
Også her ser jeg bort ifra nutidens krav om rettferdighet, og sier;
Liszts Ungarske rapsodier, fortrinnsvis Nr.2 og 6, samt Mefistovalsene.
Chopins Ballader da helst 1 og 3, og valsene
Schumanns Papillon opus 2, og Carneval opus 9.
Shuberts Pianosonate i B dur Nr 10.
V. Anekdotisk tilnærming
Det finnes mange grunner til å høre på klassisk musikk, "Anekdotisk tilnærming" kaller jeg den når man fatter interesse pga. anekdoter om verket, komponisten osv. Om komponistene som er nevnt her er det nok av myter og anekdoter å trekke fram, samtidig vil jeg også si at jeg ikke mener at det fins noen tilnærminger, alibier og grunner som er noe bedre enn andre, så om man fatter interesse for Beethovens musikk fordi han var døv, eller fordi man leser dette, eller har sett filmen, er det likegyldig for meg, Deutsche Grammophon, og sikkert komponisten selv også.
Så Beethoven ble altså sakte men sikkert døv. Niende symfonien hans ble skrevet da han var så godt som helt døy, andre verker han skrev etter at han ble døv er bla. de siste strykekvartettene.
Beethoven var vist ikke noe motebevist herre heller, og ble mer enn en gang arrestert med hjemmel i løsgjenger loven, fordi han så så lurvete ut.
Chopin var så redd for å bli begravd levende at han forlangte i testamentet sitt å bli obdusert og hjerte hans ble sendt til hjemlandet Polen, mens han ble begravd på Pere Lachaise i Paris, hvor mange gode menn og kvinner her blitt begravd opp igjennom årene.
Schumann ble tidlig manisk-depressiv, noe som forfulgte han hele livet. I tillegg hadde han syfilis, og en kombinasjon av disse to gjorde at han ble innlagt på det man da kalte sinnssykehus, etter et selvmordsforsøk. Her tilbrakte han sine siste 3 årene av sit liv og døde bare 46 år gammel. Det spekuleres i om at hans kone pianisten Clara Schumann da var så lei av sin maniske ektemann at hun lot være å få han utskrevet, og lot han dø på sykehuset, hvor hun på de 3 årene besøkte han to ganger.
Schubert ble ikke mer enn 25 år, og i lyset av hans store produksjon har vi her med en ekstrem produktiv mann å gjøre. 25 er ingen alder, og det var det ikke da heller, også han døde av syfilis, som så mange andre på den tida.
Han sendte sitt opus 1; sangen Erlkönig et av romantikkens viktigste, til tekstforfatteren selv; Goethe, men han var vist ikke så opptatt av musikk og brydde iseg ikke med den unge komponisten.
Liszt da? Jo, han var kjent som det 19.århundres største pianist, han var venn med Grieg, og fikk som den første lov til å se og kommentere Griegs da nye pianokonsert i a-moll, og det gjorde han ved å ta notene han aldri hadde sett, og spille igjennom hele, mens han sang orkester stemmen og samtalet med Grieg selv.
Grieg kommenterte senere i sin dagbok at han syntes Liszt spilte noen av delene litt vel fort.
Videre røk ofte strengene på pianoene til Liszt, og damer besvimte på konsertene, noe han muligens hadde betalt dem for å gjøre. Stykkene han skrev var og er så vanskelige å spille at han oppfordret sine pianist kollegaer til ikke å spille dem etter som det bare ville sette dem selv i et dårlig lys.
VI. Utfordring
Nå håper jeg du har blitt opplyst men mest av alt håper jeg at du har blitt litt nysgjerrig.
Så utfordringen må vel være at du besøker ditt lokale bibliotek og låner noe av musikken jeg har nevnt i posten.
Jeg anbefaler gjerne innspillinger.
Og Mendelssohn?
Noen som skal i bryllup i sommer?
3 comments:
Romantikken er min favorittepoke. Så mykje å drøyma seg vekk i.
Prøvde ein gong å koma inn på eit musikkstudie. Men gjorde det ganske dårleg i både teori og musikkhistorie på opptaksprøven, så dengong ei.
...men kvifor putta du Beethoven inn i Romantikken? Høyrde ikkje han til Klassisismen?
(Eller er det slik at ein ikkje kan sjå den grensa under vatn?)
Jo det er også min favoritt periode,
beklager at jeg ikke har svart før, kom nettopp hjem etter en tur nordpå,
Beethoven i motsetning til foreks Haydn(1732-1809) hadde en større evne til å utvikle sitt utrykk, så selv om største parten av Beethovens produksjon går som klassisisme, vil det være å gjøre han stor urett å kalle den siste delen av hans produksjon for noe annet enn romantikk både i henhold til produksjons år, men ikke minst uttrykket.
det samme kan nok sies om Schubert; et salgs fundament i klassisismen, men først og fremst romantikker.
Der var vi, som du sikkert har lest har jeg tatt turen nordover i landet, og har pga isdn spøkelse som hjemsøker mine foreldres maskin ikke fått gjort så mye Internett relatert arbeid.
Mitt innlegg om klassisk musikk handler som kjent om romantikken og det virker på meg som du har fått med deg mye av det jeg har nevnt i min blogg; til eks. Schubert.
Så la oss ta strykekvartett mediet først;
Her er det nemlig ikke nødvendig å gå så langt for å finne ”gull”, Grieg skrev 1 og en halv strykekvartett; en halv i F dur, og en hel i g moll, og det er sist nevnte jeg vil anbefale deg på det varmeste; det er som de fleste strykekvartetter i 4 satser og Grieg fører oss gjennom mye aggresjon, fortvilelse og skjønnhet i disse 4 satsene.
På den innspillingen jeg vil anbefale deg med Vertavo kvartetten på Simax finner vi den andre av mine favoritt strykekvartetter; Claude Debussys første og trulig eneste kvartett, også denne i g moll, her finner vi et nytt og annerledes tonespråk fra for eks Schubert, skrevet om lag 100 år senere (1893)
Fra Erik Satie's piano stykker må man velge om man tar turen framover eller bakover i musikkhistorien, om valget skulle bli framover vil jeg foreslår at du stopper en tur innom Prokofjev, og hans sene sonater gjerne hans nr. 7.
Om turen går bakover tar du gjerne turen innom Chopins valser og nokturner, samt stykkene jeg har foreslått av Liszt.
For å friste deg litt vil jeg si at om du blir lei disse jeg nå har nevnt vil du finne et helt nytt univers hos Schumann igjen , så skriv når du kommer dit.
Det er ikke noe å like ved Händel….
Siden du nevner jazz som preferanse er det kanskje mer for deg i det 20århundre,
Grunnen til at jeg ikke skriver så mye om dette her nå er at jeg kommer til å poste egne innlegg om både 1900hundre tallet, og barokken, hvor jeg naturligvis vil nevne både Goldbervariasjonene og Satie når den tid kommer.
Til da,
Herr Dr. Bj
Post a Comment